Spontbetong er også for det første betong. Dette betyr at det har fordelene i form av spenst og holdbarhet som kjennetegner dette materialet. Forskjellen er imidlertid at tilslaget avsløres gjennom en spesialbehandling av en av overflatene. Denne synlige siden virker visuelt mer attraktiv, enda mer naturlig. Så det er ikke rart at synlige betongplater fortsatt er ekstremt populære når man lager hagestier.
Foreløpige vurderinger
Hagestier lages i små og store hager. Denne investeringen krever i utgangspunktet nøyaktig planlegging. Så du må være tydelig på hvor stiene skal gå før du starter arbeidet. Hagestier fører vanligvis fra husutganger eller terrasser til bestemte punkter i hagen - til bedene, for eksempel til en hagedam eller til og med til et redskapsskur. Det er tilrådelig å alltid velge den direkte ruten hvis mulig. Dette sparer tid, materialer og dermed kostnader. I utgangspunktet er det knapt noen grenser for egen kreativitet. Det kan imidlertid fort oppstå problemer på asf alterte stier når det gjelder å lage svinger eller kurver. Slike hensyn må tas i planleggingen, likeså lengden og bredden på stiene. Materialmengden utledes deretter fra de to sistnevnte punktene.
Tips:
Du bør forhøre deg på forhånd om mulige størrelser på synlige betongheller og deretter velge bredden på hagegangen slik at heller ikke trenger å kuttes til.
Staking og utgraving
Hvis du ønsker å lage en hagegang med synlige betongheller, trenger du som regel en underkonstruksjon for å støtte stien. Bare med en slik underkonstruksjon er det mulig å hindre at de enkelte panelene synker over tid. Avhengig av tykkelsen kan også spensten til platene økes - for eksempel for å kunne kjøre på stien med bil under visse omstendigheter.
Utsetting
For å lage underbygningen og deretter legge ut stien, må den spesifikke ruten først merkes veldig nøye. Den beste måten å gjøre dette på er å bruke snorer og enkle treknagger. Snoren festes på begge langsider av stien i samme høyde om mulig. Det er ment å vise eller skildre det senere kurset. Selvfølgelig må også bredden være riktig. Med andre ord: de to snorene til venstre og høyre må gå parallelt med hverandre. Hyppige målinger er derfor like tilrådelig som å bruke et vater.
Utgraving
Neste trinn er å grave ut plassen for underkonstruksjonen innenfor banegrensene gjennom snorene. På kortere avstander bruker du spade og på lengre avstander bruker du en minigraver, som du kan leie hos en jernvarehandel. Det er lurt å starte utgravingen ved å kutte området langs sidene med spaden. Hele stiområdet er da ferdig utgravd til en dybde på 30 til 35 m. Det utsatte området tappes deretter intensivt med en vibrator, som også kan leies relativt billig.
Legge stigrensen
Slik at nødvendig underkonstruksjon og deretter de synlige betongplatene kan monteres, må det lages stabile sideavgrensninger. I denne sammenhengen snakker man om en såk alt stiinnhegning. Til dette formål brukes vanligvis grenseplater, som settes opp vertik alt. Ideelt sett hviler de på et tidligere laget betongfundament som skal være ti til 20 cm tykt. Dette fundamentet garanterer større stabilitet av grensene. Banekantene skal monteres sømløst på begge sider av den planlagte banen. De enkelte platene skal bankes inn i den myke betongen på fundamentet med en gummihammer til de er i flukt med den trukket snoren på toppen.
Lag understruktur
Etter at fundamentet for stigrensen har tørket ut, kan du begynne å legge understellet. Målet med dette tiltaket er på den ene siden å oppnå høy stabilitet og på den andre siden å la regnvann sive bort. Det første laget av underkonstruksjonen består av grus eller pukk med en kornstørrelse på 32 mm. Avhengig av dybden på utgravningen bør dette gruslaget være 20 til 30 cm tykt. Ved hjelp av en rive fordeles det hele jevnt over området. Et fire til fem centimeter tykt lag med sand legges på toppen av gruslaget, som jevnes veldig forsiktig ut med en tre- eller metalllekt.
Legging av synlige betongplater
De enkelte frilagte betongplatene legges nå på sandlaget. Det bør være et mellomrom (skjøter) på to til tre millimeter mellom panelene og mot stikantene. Hver enkelt plate tappes ned i sanden med en gummiklubbe. Hvis hele stiområdet er dekket med synlige betongplater, er det best å la platene hvile noen timer til de har satt seg.
Fyling av ledd
Nå skal eksisterende skjøter og sp alter mellom panelene og stigrensene fylles. Det er to muligheter for dette: Enten bruker du såk alt fugesand eller herdende fugemasse. Fugesanden fordeles flere ganger over hele området med spade og feies deretter inn i fugene med kost til de er fylt. Fugefyllingen føres nøyaktig inn i skjøtene. Avhengig av produsenten kan prosedyren variere. Fordelene med fugemasse er at den varer lenger enn fugesand og sørger også for at det ikke kan dannes ugress i fugene, som da må fjernes jevnlig med mye innsats.
Shake away
Til slutt brukes den lånte vibratoren igjen. Hele banen bearbeides med den. Det sikrer at de eksponerte betongplatene sitter stabilt og ikke synker lenger senere. Det kan være mulig at de enkelte leddene må fylles på nytt etter risting.
Designer vasket betong
Vaskede betongplater gir i seg selv en sterk visuell appell takket være overflaten laget av naturstein. Hvis du vil, kan du forbedre denne appellen ytterligere. Det er relativt enkelt å male panelene med maling. Det bør brukes en vanntett og naturvennlig maling. Hvilke farger du velger er opp til deg. Enten en børste eller en sprøytepistol er egnet for påføring. Hellene bør belegges så omfattende som mulig, men uten å kalke steinene til det ugjenkjennelige.
