21. mars feires internasjon alt «skogens dag», hvor forskjellige nasjoner bestemmer sitt «årets tre». Dette er ofte region alt utbredte arter, men noen ganger er de sjeldne eller ukjente arter. Den europeiske humlebjelken (Ostrya carpinifolia) oppfyller derimot begge kriteriene: Selv om løvtreet som presenteres i profilen er spesielt utbredt i Sør-Tyskland og Østerrike, er det lite kjent blant befolkningen.
Kort profil av den europeiske humlebjelken
- tysk navn: Europeisk eller vanlig humlebjelke
- Botanisk navn: Ostrya carpinifolia
- Vanlige navn: Hopfenhausche
- Familie: Bjørkefamilien (Betulaceae)
- Underfamilie: Hasselnøttfamilien (Coryloideae)
- Tre og veksttype: løvtrær eller større busk
- Alder: opptil maksim alt 100 år
- Opprinnelse: Sør-Europa, Middelhavsregionen
- Distribusjon: Sør- og Sentral-Europa (til den sørlige kanten av Alpene eller i Sentral-Alpene)
- Veksthøyde: opptil 15 meter, sjelden opp til 20 meter
- Vekstbredde: opptil 12 meter
- Stammediameter: opptil 500 centimeter
- Blomstrings- og blomstringstid: bjørkelignende, mellom april og mai
- Frekvens: monoecious, separate kjønn
- Frukt: Nøttefrukt, lik den kvinnelige humleblomsten
- Fruktmodning: mellom august og oktober
- Løvverk: ligner på agnbøken, bladoverflaten skinnende mørkegrønn, undersiden lysegrønn
- Høstfarge: gul
- Bjeff: grå til gråbrun og glatt på unge trær, senere sprukket og mørkebrun
- Tre: tungt og hardt, ligner på agnbøk
- Root: omfattende hjerterotsystem
- Toksisitet: ikke-giftig
- Vinterherdighet: hardfør ned til ca minus 25 grader Celsius
Spesielle egenskaper, bruksområder og andre humlebøkearter
Ostrya carpinifolia er en av rundt åtte til ti forskjellige arter av humlebøk-slekten, men den eneste som er hjemmehørende i Europa. Tre andre arter er hjemmehørende i Nord- eller Mellom-Amerika, mens fire til seks andre varianter kan finnes i Øst-Asia, først og fremst i Kina. Av disse er den amerikanske (Ostrya chisosensis eller knowltonii), den japanske (Ostrya japonica) og den virginiske humlebjelken (Ostrya virginiana) av og til brukt som parktrær elleri bonsaidyrking. De forskjellige artene er veldig like hverandre på alle måter. Veden deres brukes ofte til fremstilling av møbler og til oppvarming, blant annet, og det er grunnen til at naturlige bestander av Ostrya carpinifolia har gått kraftig tilbake.
Location
I hjemlandet vokser humlebjelkene først og fremst i sparsomme blandingsskoger, der de trives først og fremst i samfunn med mannaasketrær (Fraxinus ornus), duneteik (Quercus pubescens) og åkerlønn (Acer campestre). Som hage- eller parktre bør den svært hurtigvoksende og store arten helst plantes som et ensomt tre, eventuelt sammen med vanlig tjenestebær (Amelanchier ovalis) eller ullvibrum (Viburnum lantana).
Plasser treet på et solrikt, varmt og ganske fuktig sted. Humlebøk trenger sol og varme for å trives, og derfor foretrekker de regioner med milde vintre. Lys skygge – som vanlig i blandede løvskoger – aksepteres imidlertid også.
Underlag og jord
En av de spesielle egenskapene til humlebøk er at de foretrekker næringsrik og ganske frisk jord - selv om arten først og fremst vokser i kalkholdige, ganske tørre og ofte steinete skråninger. Imidlertid regner det ofte på de samme stedene, så det høye fuktighetskravet kan lett oppfylles. Likevel må jorda være godt drenert, da vannlogging ikke tolereres. En overflate som er ideell er
- næringsrikt
- humic til sandy
- godt drenert
- løs og krittaktig
er. En tung, leirholdig hagejord er derimot uegnet for Ostrya carpinifolia.
Planter og plantetid
Plant det unge treet mellom oktober og slutten av mars, men ikke i en periode med frost. Sørg for at ønsket plassering oppfyller kravene beskrevet og unngå å arbeide i fuktig, fuktig mark. Grav et plantehull som skal være omtrent to til tre ganger så bredt som treets rotklump. Behandle rotklumpen forsiktig for å holde den intakt og ikke skade noen røtter. Etter planting, hell to vannkummer på bakken, gjørme godt på plantestedet og legg deretter et godt lag med mulch.
Tips:
Planter samtidig en plantestake som sikrer tilstrekkelig stabilitet de første årene. Etter omtrent to år skal treet ha nok røtter til at stolpen nå kan fjernes.
Transplantering
Fra en stammeomkrets på rundt 16 til 18 centimeter, er humlebøketrær svært motvillige til å bli transplantert. Mest sannsynlig vil treet da produsere lite bladverk, og noen greiner og skudd kan dø. Under flytteprosessen, kutt treet som skal transplanteres tilbake med omtrent en tredjedel og gjødsle det med kompost og hornspon. Den vil da spire mer og produsere mange rotskudd. Humlebøk er i utgangspunktet ekstremt kraftige trær som til og med vokser fra stubben.
Pouring
I de første ukene etter planting bør de unge trærne vannes ofte for å stimulere til ny rotdannelse. Selv om det ikke har regnet på mer enn en måned i tørt og/eller varmt vær, bør du bruke vannkanne eller hageslange.
Vintering
Humlebøken trives i utgangspunktet best på en mild vinterplass, men er hardfør ned til en temperatur på rundt minus 25 grader Celsius. Bare unge trær og eksemplarer dyrket i potter krever vinterbeskyttelse; som en forholdsregel bør sistnevnte overvintres frostfritt, men kjølig. Særlig sen frost kan forårsake frostskader.
Tips:
Om våren kan noen greiner og skudd fryses tilbake av sterk frost. Kutt ned den døde veden grundig før den spirer og dekk treet med moden kompost.
Sykdommer og skadedyr
Bøketrær er svært følsomme for soppsykdommer som
- Rotråte (Armillaria mellea)
- Stengelråte (forårsaket av blant annet Inonotus obliquus eller Phellinus igniarius)
- Løvbrune (Monostichella robergei)
- Barknekrose (Fusarium wilt, Fusarium lateritium)
- Mugg (Phyllactinia guttata)
- Barkkreft (Cryphonectria parasitica).
Pass derfor på å kun utføre beskjæringstiltak på tørre dager. Mange sopppatogener finner veien inn i treet først og fremst gjennom vedvarende regn og gjennom kutt.
Eikebarkbillen (Scolytus intricatus) angriper ikke bare eik, men også humlebøk.
Tips:
Eikebarkbillen, en snutebille, angriper først og fremst svekkede trær som dyrkes for tørre. Du kan forhindre et angrep ved å gi nok vann.
