Størje, også kjent biologisk som Acipenseridae, regnes som eldgamle benfisk og nesten levende fossiler. Av denne grunn og på grunn av deres slående utseende, ønsker mange hobbygartnere et eksemplar i pryddammen deres hjemme. Hos oss finner du en rekke tips og forslag til hvordan du kan holde dyr på riktig måte i dammen. Størjen utvikler seg best og mest permanent i dammen når leveforholdene som skapes der er nærmest mulig dens naturlige habitat. For å oppnå dette bør du vurdere følgende ting:
Størarten
Tot alt rundt 26 arter av stør er kjent. Imidlertid er det bare noen få arter som egner seg for oppbevaring i dammer. Det avgjørende her er på den ene siden størrelsen, men på den andre siden også spiseatferden. Store dyr med kroppslengder over 2,00 meter finner knapt nok plass i hagedammen til å utvikle seg uforstyrret. Planktonspisende arter, som den nordamerikanske årestørjen eller innsjøstørjen, ville ganske enkelt sulte i hjel i det begrensede dammenvolumet på grunn av mangel på mat.
Populære størarter for damhold er:
- Sterlet, kroppslengde opp til ca 1,50m, vekt opptil ca 10 kg
- Sternhausen (Acipenser Stellatur), lengde opptil 1,50m, vekt opptil ca. 25 kg
- Güldenstadi (Acipenser Güldenstaedtii), lengde opptil 2,00m, vekt opptil ca. 80 kg
- Waxdick (sammenlignbar med Güldenstadi)
- sibirsk stør (Acipenser baerii), lengde opptil 2,00m, vekt opptil ca. 100 kg
- Diamond Sturgeon (kryss mellom Sterlet og Waxdick)
Bekkenvolumet
Støren svømmer hyppig og trenger plass til det. Derfor bør en dam overholde visse minimumsdimensjoner når det gjelder størrelse og dybde:
- Maksimal dybde minst 1, 50 til 2, 00 meter
- Lengden på denne dypvannssonen minst 12 ganger voksenkroppslengden (tilsvarer rømningsavstanden til støren)
- Dypvannsområde, avhengig av type størje, ca 12 til ca 20 meter (!!) lang
- Minste damvolum per dyr minst 1000 liter
OBS:
Du leser igjen og igjen at størene vokser i størrelse basert på dammen som er tilgjengelig og kan bare nå mindre kroppsstørrelser. Det er imidlertid ikke sant! I en tank som er for liten, når en stør aldri sin fulle størrelse fordi den ikke når sitt fulle potensial på grunn av dårlige levekår.
Den nåværende
Som et aktivt dyr foretrekker stør elver med moderat til jevn sterk strøm. Spesielt i svært begrensede hagedammens volum skal en strømningspumpe sørge for bevegelse i vannet. På denne måten kan du imitere rennende vann. Dyrene har også muligheten til å føle at de kan utvide distansen de svømte mot strømmen til tross for den lille størrelsen på dammen.
Vannkvaliteten
Støren er vant til svært høy vannkvalitet med følgende egenskaper i sitt naturlige habitat:
- Høyt oksygeninnhold (kan oppnås gjennom god ventilasjon eller sirkulasjonspumpe)
- God jorddrenering (gjennom passende sirkulasjon) for tilstrekkelig oksygen i dammens dypere vannlag (=populær bosone for støren)
- Lav vanntemperatur opp til maks 20 grader Celsius (sørg for stort volum og god ventilasjon)
- Lavt forurensningsnivå (sikres av et tilstrekkelig dimensjonert filtersystem)
MERK:
Hvis damvannet avviker fra de optimale parameterne, kan støren, som er ufølsom, også håndtere det. Men ettersom dens egnethet for vann avtar, vil den lide mer og mer, og utviklingen vil først og fremst hemmes. I tillegg øker risikoen for sykdom eller parasittangrep fordi patogenene, i motsetning til stør, setter pris på varmt vann med høyt næringsinnhold.
Dammens form
Størjen holder seg ofte i bunnen av vannet, hvor den bruker den lange snuten til å grave i den bløte bunnen etter blåskjell, snegler og ormer. En klassisk koi-dam med bratt skrånende sidevegger vil derfor bety at støren holder seg hovedsakelig i bunnen av dammen og knapt er synlig. En terrassert dam med forskjellige flate eller skrånende nivåer er derfor bedre. For å gjøre dette, bør det allerede nevnte grunnlaget av damjord eller leire påføres på bunnen. Størjen, derimot, liker ikke grus eller sand i det hele tatt, siden dens robuste snute er overraskende følsom for skarpe steiner eller skarpe kanter.
Plantingen
Som vanlig i nåværende vann, foretrekker stør løs vegetasjon som de lett kan svømme gjennom. Spesielt trådalgen regnes for å være størens fiende, da den lett blir viklet inn i den når den er ung og ennå ikke kan frigjøre seg på egenhånd. Som et resultat dør det fangede dyret. Det er derfor viktig for vegetasjonen:
- Hold vegetasjonen til et minimum
- Lys om nødvendig
- Sjekk og fjern trådalger regelmessig
- Hold vannkvaliteten høy for å begrense overdreven utvikling av alger osv.
OBS:
Som andre strømfisker kan ikke støren svømme bakover. Når han først er fanget i filamentøse alger, er det ingen vei utenom for ham. Det er derfor verdt å ta en jevnlig titt på din egen dam slik at du kan gripe inn om nødvendig.
Samfunnet
En stør kan lett sosialiseres med andre dyr hvis dammen er stor nok. Angrep på andre dyr fra støren er knapt kjent. Men man bør da passe på å velge damvolumet slik at det skapes tilstrekkelig plass og egnede miljøområder for alle arter og individer som brukes.
Det eneste som kan være kritisk når man holder dyr sammen, er fôring. Siden støren regnes som en ekstremt saktespiser, kan unge dyr sulte i hjel i ekstreme tilfeller hvis koi og andre innbyggere bokstavelig t alt snapper maten under nesen deres. Å mate når den holdes sammen er også ganske enkelt og enkelt:
- Fôr forstyrrende regelmessig på samme tid og på samme sted, som et resultat av at dyrene blir vant til det og finner maten raskere
- Distrahere romkamerater ved å gi mat andre steder samtidig
- Bruk individuell mat for hver fiskeart for å fremme separasjon
Maten
Med unntak av noen få planktonspisere, som ikke er egnet til å holde dammer, lever størene av dyrefôr:
- ormer
- insektlarver
- Kvatiske dyr, som snegler eller blåskjell
Men klassisk ørretmat egner seg også til fôring. Det som er viktig er et høyt energiinnhold, dvs. mat rik på fett og protein. Dette gir dyrene den energien de trenger for intensiv svømming.
- Optimal fôringstid fra rundt kl. 18.00, da dyrenes aktivitet er mest intens om kvelden
- Etabler et vanlig fôringssted for enkelt å finne mat
- Bruk synkende mat som et insentiv for artens naturlige fôringsprosess
- Om vinteren, bruk også synkende mat, som når temperaturen synker, foretrekker folk å holde seg på bunnen av dammen
- Fra vanntemperaturer på seks grader Celsius og lavere, reduser maten, da dyrene reduserer aktivitetene og blir lammet av kulde
Forebygging av sykdom
Størje anses generelt for å være svært robuste og spenstige dyr. Det kan imidlertid fortsatt skje at de blir angrepet av parasitter eller sykdommer. Når det har kommet til dette punktet, bør du definitivt konsultere en kvalifisert veterinær. Det er imidlertid mange ting du kan gjøre selv når det gjelder å forebygge sykdom:
- Sikre høy vannkvalitet med lave temperaturer og lave nivåer av smuss for å begrense spredningen av patogener
- Sjekk dyr regelmessig for hudforandringer eller vedhengende parasitter (f.eks. rundorm)
- Observer atferden til dyrene, siden atferdsendringer vanligvis er et resultat av sykdom eller svekkelse av støren
- Hvis det er merkbare endringer, kontakt en veterinær
Multiplikasjonen
Til slutt, for fullstendighetens skyld, bør temaet for reproduksjon av stør i dammen kort tas opp. Siden dyrene blir svært gamle og først blir kjønnsmodne etter opptil 8 år, er målrettet avl i egen dam som regel vanskelig. Paring kan også vanskelig fremmes aktivt. Hvis det er nok hanner og hunner i paringsalder, er den eneste måten å øke sannsynligheten for at dyrene vil føle seg komfortable og begynne å reprodusere på egenhånd å gi et best mulig habitat. Vær sikker på at hvis tiden er inne, har du bidratt til å bevare disse sterkt truede dyrene i hagedammen til en viss grad.
