Den store brenneslen (Urtica dioica) og den lille brenneslen (Urtica urens) er mye mer enn ugress som ikke har noen plass i hagen. Det brede spekteret av mulige bruksområder, fra velsmakende suppe til vanndrivende te til naturlig skadedyrbekjempelse, gjør det tilsynelatende ugresset til en verdifull del av hagene våre. Brennesle bør derfor høstes og brukes på mange måter. Her gir vi deg verdifulle tips for høsting og bruk.
Stor brennesle – profil
Den store brenneslen (Urtica dioica) er en sterk, urteaktig plante. Som beskyttelse mot rovdyr vokser det stikkende hår på bladstilkene, som frigjør kiselsyreholdige stoffer ved berøring, noe som forårsaker elveblest og kløe på menneskelig hud.
- Veksthøyder mellom 30 cm og mer enn en og en halv meter
- kantede stilker med motsatte blader
- Blomstringsperiode fra juli til oktober
- sterk rotvekst, utvikler imponerende verter
- Blomster utvikler usynlige blomsterpigger
Blomstene utvikler seg til brenneslefrø, som kan presses til olje eller stekes. Brenneslen har også lenge vært kjent for sin fiberproduksjon, som i dag kun foregår sporadisk. Brenneslestoffer anses som behagelig myke. De er også egnet for allergikere.
Liten brennesle – profil
Smånesle (Urtica urens) er en ettårig plante som ofte dukker opp i steinhauger, nær møkkhauger eller i grønnsaksvekster.
- Bladene er mindre og rundere enn neslens
- vokser i grupper av individuelle planter
- foretrekker nitrogenrik jord
- Veksthøyde 10 til 60 cm høy
- Stikende hår brenner sterkere enn de hos større slektninger
- forplanter seg gjennom vindpollinering.
Planten kan brukes som en helhet, unge bladspirer gir en smakfull, vitaminrik salat, infusjoner fra blader og røtter anses som vanndrivende. Bladverket brukes som fôr, gjødsel og til skadedyrbekjempelse. Tradisjonelt er finhakket brennesle et godt fôr som spesielt brukes til å oppdra kyllinger.
Tips:
Legg til unge brennesleblader i de populære grønnsaksmoothiene. Du får en frisk, sunn juice som også smaker deilig.
Underlag og jord
Neslen vokser nesten hvor som helst der jorden er rik på nitrogen. Begge variantene foretrekker skygge fremfor full sol, men kan takle nesten alle lysforhold. De finnes ofte i nærheten av ubrukte eiendommer, som fjøs, ubebodde hus, hauger med steinsprut eller grønnsaksflekker som er sterkt gjødslet. I hagen vår må man passe på at vertene til den store brenneslen ikke påvirker grønnsaksplantene. Plantene er også et populært foringssted for sommerfugllarver, som også kan føre til irritasjon i grønnsaksflekken når larvene går over til grønnsaksplanter. Hvis du vil dyrke brennesle, vær forsiktig med larveangrep. Imidlertid kan de enkelt samles.
Den store neslen kan sås direkte i jorden som frø. Men siden den reproduserer seg veldig raskt gjennom sin egen rotvekst, er det mye enklere å plante en eksisterende eller delt vert. For å begrense veksten av planter, bør jorden rundt planten løsnes regelmessig. De overskytende jordstenglene (rotskuddene) trekkes deretter ut av bakken, så det forblir begrenset til et bestemt område.
Tips:
Siden spesielt påfuglsommerfugler og små skilpaddeskjell lever nesten utelukkende av brennesle og disse sommerfuglartene anses som sjeldne, kan du ganske enkelt tåle noen få larver.
Planter og høsting
I prinsippet bør brennesleplanter ikke høstes uten hansker. Spesielt hos de små artene er kontakten med de stikkende hårene ofte ledsaget av smertefulle bølger og sterk kløe.
Store og små brennesler kan høstes nesten når som helst. Om våren fungerer de unge, møre plantene som velkomstgrønnsaker på kjøkkenet til mange retter.
For å desarmere de stikkende hårene slik at bladene kan brukes uten å angre, er det lurt å først kutte av plantene med lange hansker for normale husholdningsmengder. Deretter kan de legges i et kjøkkenhåndkle eller håndkle og enkelt rulles sammen med stoffet. Litt vriing løsner også de siste små hodene som inneholder den brennende silikaen. Bladene kan nå trygt behandles videre.
Høstetid og bruk
Bladene brukes i matlaging til smakfulle retter og som te. Her anbefaler vi høsting fra tidlig vår, rundt mai, med de helt unge skuddene helt til blomstringsperioden. Blomstrende brennesle smaker ikke lenger like godt og kan lett bli fibrøse.
Olje kan lages av frøene. Brennesleolje er en vegetabilsk olje av høy kvalitet, men den produseres og tilbys sjelden. Hvis du vil dyrke det selv, bør du kun høste de modne frøene, det vil si fra rundt oktober. Den har en grønnaktig farge og en lukt som minner om friske gulrøtter.
Det tørkede neslehalmen kan lages til stoffer. Brennesleduk ble laget for flere tusen år siden av bastfibrene til brenneslen. Innhøstingstiden for dette er også oktober, når planten er ferdig utvokst. De lange, ekstremt seige fibrene er ideelle for å lage sterke stoffer, fiskegarn eller tau. Før bomull ble brukt her, ble nesleduk og lin (laget av lin) mye brukt.
Røttene brukes som te. De bør kun høstes i det andre vekståret; høstetiden er sen høst. Røttene graves opp, renses og kuttes i små biter. De kan brukes tørre eller ferske.
Stor og liten brennesle er like velkomne som fôrplanter. Den inneholder mye næringsstoffer, mineraler og sporstoffer. Plantene kan høstes to til tre ganger i året for fôrformål, for eksempel i juli og september. De er uunnværlige som fôr for å oppdra dyr.
Begge typer brennesle fungerer som et naturlig skadedyrbekjempelsesmiddel. Gjødsel laget av det kan brukes hvor som helst i hagen uten skadelige bivirkninger, men spesielt på grønnsaks- eller fruktplanter hvis høsting er fortært. Samtidig er brenneslen en utmerket gjødsel og kan brukes som kaldtvannsblanding eller gjødsel.
Tips:
Neslefrø er utmerket til tørking, steking og maling. Den smaker som sesam og er et utmerket tillegg til mat.
Lagring og konservering
Tørket brennesle kan brukes hele året. For å tørke plantene skånsomt, er de pakket inn i en bunt med gartner raffia og hengt på et tørt, mørkt sted. Dette kan være i kjeller eller garasje. De kuttede røttene bør tørkes på et mørkt sted; et luftig miljø er fordelaktig. Etter at den har tørket helt, bør den oppbevares i glass med skrulokk eller en linduk.
Tips:
Røttene anbefales ikke bare som te, de er også et godt middel for å styrke hårrøttene ved hårtap. Infusjonen sikrer også skinnende hår.
Konklusjon
Den ofte misforståtte og feilaktig avfeide som et ugress, er brennesle en sann mirakelkur av naturen. Enten som medisin, i kosmetikk eller en uunnværlig hjelper for gjødsling og skadedyrbekjempelse i hagen, er det alltid et naturlig alternativ. Plant en busk med brennesle i hagen din, og du har et allsidig våpen for mange bruksområder. Den lave risikoen for å skade deg selv fra de stikkende hårene oppveier definitivt plantenes mangfoldige muligheter.
Den sunne brenneslen kan være veldig velsmakende hvis den behandles riktig
- Hvis du spiser dem, imponerer brennesle med sitt lave kaloriinnhold (49 kcal per 100 g), sitt høye vitamin C-innhold (175 mg per 100 g) og mye jern (2,2 mg per 100 g) de inneholder også.
- Friske og unge, fortsatt lysegrønne nesleblader smaker virkelig deilig: litt nøtteaktig, kanskje litt som linfrø, friske og syrlige og litt bitter. Det alene taler for brenneslen i hagen, når du samler den får du ofte bare mørkegrønne blader, og de smaker ganske tørt, for mange "litt som gress".
- Red for brenneslene når den brukes fersk? Dette trenger ikke å være tilfelle, de kan raskt deaktiveres hvis du kort dypper brenneslene i kokende vann. Hvis du vil tilsette brenneslene i en salat, bør du så legge stilkene i isvann, da holder bladene seg grønne og sprø.
